Best albums of 2009

RSS
Dela

16 dec 2009, 09:46

01 Animal Collective - Merriweather Post Pavillion
Psykedelisk!

02 Lindstrøm & Prins Thomas - II
Krautete elektrodisko med mindre Jarrete/trancete anthem-synth enn ved Lindstrøms forrige soloshow ("Where You Go.."), men desto mer ekspanderende og skakk groove. Organisk, meandrerende og mystisk underkjent i år.

03 Dirty Projectors - Bitte Orca
Særingen Dave Longstreth tar endelig sin kunstrock inn i det populærkulturelle land. Alt fra folk, progrock via afrobeat til r&b og soul smeltes sammen, gjerne i samme låter. Men det artigste er at låtene fenger som juling. Bitte orca, orca, orca bitte, bitte orca, orca, orca, BITTE!

04 Grizzly Bear - Veckatimest
En plate som bare vokser og vokser. Sparkes fenomenalt i gang, og bukter seg variert avgårde i et landskap fullt av overraskelser bak neste sving. Vokalbruken er fenomenal, og den grandiose mørkemusikken blandes perfekt med popelementer.

05 Emeralds - What Happened
Hypnagogisk dronemusikk som skuer like mye frem og tilbake samtidig. Låtlandskapene har en underliggende melodiøs emosjonalitet, litt i samme gate som hva Fennesz til tider maner frem. Overtar støytronen etter at Fuck Buttons abdiserte til tension-release-trance.

06 Montée - Isle Of Now
Der the xx blir slickt på en småubehagelig måte kler slickheten Montée som hånd i hanske. Tighte gitarlicks, drøy trommegroove og spretten synth driver et kobbel med låter man bare må høre igjen og igjen. Eneste å utsette på her er den kanskje vel overivrige falsettbruken :)

07 St. Vincent - Actor
Hun synger som en drøm og kan definitivt spille gitar. Turnevirksomhet både med Sufjan Stevens og Grizzly Bear har satt spor, men hun krydrer også alternativrocken med småstøyete elektronika og jazznoter. Og veldig sterke låter, ikke minst.

08 Girls - Album
50-talls akkordprogresjoner møter alternativrockvokal fra Elvis Costello-land. Noe minner til tider om Glasvegas, men dystert gitarskrall er byttet ut med sandvarm sensommersløvhet og americana.

09 Bibio - Ambivalence Avenue
En artist hvis utvikling på sett og vis speiler den siste tidens diversifisering til labelen Warp som sådan. Et lydbilde med utgangspunkt i Boards of Canada-aktig sjøsyk-nostalgisk vingletronica brettes ut mot både folk-rockete vokalharmonier og FlyLo-aktige trip-hop-beats. Variert!

10 Antony and the Johnsons - The Crying Light
Det er jo rett og slett bare dritvakkert fra første sekund han åpner munnen. Tekstbildet søker i større grad ut i verdenseksistensialisme enn den innoverskuende forrigeplata. Interessant disharmoni murrer bak i produksjonen og gjør i utgangspunktet gode låter knallbra.

11 Jenny Wilson - Hardships!
Den rutinerte svenske indiedama har ristet den kjølige elektronikaen av seg, og sannelig befant det seg ikke en sørstats-groovende souldame under stråhatten. Med bein i nesa drar de på med sin egen greie, og det kaster av seg til gangs.

12 jj - jj n° 2
Riktignok er de "mystiske" svenskene i overkant opptatt av hedonistisk hip-hop (de har covret både Lil Wayne og Akon) og hipstrete dop-hommage, men her har de like fullt servert en bølgeskvulpende balearisk perle som ga sommeren 2009 et bredt og laidback glis.

13 Various Artists - Maskindans - Norsk Synth 1980-1988
Herlig samleboks som dokumenterer eksistensen av en synthscene i Norge på 80-tallet. Fra Kito og Ole I´Doles tøysesynth, via Grås postmoderne ironismer til seriøst mørke fra Famlende Forsøk og Svart Klovn. Analog kassettvingling og masse herlige norske tekster!

14 Datarock - Red
På Øya-konserten var de mer opptatt av å tøyse enn å spille, men på plate er dette faktisk kvalitetsladet spitzgefühl-plagiat av tidlig 80-talls new wave og en solid dose Talking Heads. Litt data, litt rock. Hvor er danseskoa?

15 Taken by Trees - East Of Eden
Victoria Bergsman kunne i The Concretes etter hvert fremstå som litt standard hulkeskakk indiepop-vokalist, men hennes field trip til Pakistan ser ut til å ha gjort underverker. Indiepop og pakistansk folkemusikk smelter sammen med en frekk AnCol-cover ("My Boys").

16 Mew - No More Stories Are Told Today, I'm Sorry, They Washed Away, No More Stories, The World Is Grey, I'm Tired, Let's Wash Away
Å avfeie Mew som suppete FM-emo-patos á la Coldplay og U2, vil være å feie med grov harelabb over denne plata - som riktignok kan skilte med årets mest pretensiøse albumtittel. Men lydbildet trekker veksler på rock'n'roll like gjerne som baleariske palmetrommer, og b-r-a låter.

17 YACHT - See Mystery Lights
Sannelig skulle det ikke komme litt kvalitet rennende ut fra DFA i år også. Discopunken var så visst ikke død, den trengte bare en new age-spirituell kult-filosofisk vri og litt ispedde 80-talls rytmer.

18 Phoenix - Wolfgang Amadeus Phoenix
Årets mest fengende indie pop-plate fremviser et Phoenix som har perfeksjonert seg et sted midt i mellom de første softrock-platene og den mer rufserockete tredjeplata. Hvorvidt det befinner seg et sted midt mellom Franz Liszt og Wolfgang Amadeus Mozart, får Phoenix selv stå for.

19 Various Artists - 5 - Five Years Of Hyperdub
Rett og slett the state of dubstep 2009. I den grad det er dubstep som sådan. Hyperdub har trukket dubstep mer over i en IDM-aktig retning som kjent fra Warp, men rullende lavfrekvente wobbles i C64-innpakning figurerer like fullt hyppig, med stor suksess.

20 A Place to Bury Strangers - Exploding Head
Som Pitchfork skrev beskriver trolig platetittelen følensen man vil sitte med etter å ha hørt litt for mye på dette bandet. Men det har en herlig kant i sin dystre men snerrende shoegaze-møter-post-punk-blanding. Spill høyt!

21 The Pains of Being Pure At Heart - The Pains of Being Pure at Heart
Firkløveret fra New York presterer en perfekt sammensmeltning av Belle and Sebastian, twee-pop og shoegaze-støying.

22 Wavves - Wavvves
Det støyes og klages. Lo-fi bråke-rock om tiltaksløshet og døll Californiatilværelse? Ja takk. Tilværelsens uutholdelige letthet.

23 Bat for Lashes - Two Suns
Ja, det er hipsterestetisk til fingertuppende med blogkorrekt 2k9-produksjon, men så bedriver like fullt Natasha Khan kvalitetslåtskriving med en morsom fantasitvist. Og det skader ikke med en av årets beste singler ("Daniel").

24 Tony Allen - Secret Agent
Uten Tony Allen, ingen afrobeat slik vi kjenner det. En nice kickstart på sommeren 2009, og selv om det er afrobeat-kjør as usual, så er det herlig groovende og gledesspredende kvalitet.

25 The xx - xx
En plate virkelig definert av sound. Den kom ikke med på denne lista som følge av slick vokal og standard 2009-ish trommemaskinbruk, men på grunn av herlig lavfrekvent bassbruk og mengdene av minimalistisk klarhetsskapende tomrom i produksjonen. Og det hjelper med gode låter.

Lå og vaka:
I Was A King - I Was A King, Yeah Yeah Yeahs - It's Blitz!, Röyksopp - Junior, Morrissey - Years Of Refusal

Kommentarer

Lämna en kommentar. Logga in på Last.fm eller registrera dig (det är gratis).